Av Roger Bjorøy-Karlsen

De fleste har sett filmserien “Pirates of The Caribbean”, med Jack Sparrow (Johnny Depp) og en rekke andre fargerike karakterer, i skip som seiler med mastene rett opp eller rett ned, over og under vann, med og uten funksjonelle seil og skrog. Karibiens pirater er selvfølgelig bygget på myter og som mye annet i eventyrbøkene våre, romantiseringer av kriminalitet, der de sittende på en skattekiste, snøvlende synge shantyer mens de heller i seg sprit. “Femten mann på en dau manns kiste, hei og hå og en flaske med rom!” 

Vi må tilbake på 1600-tallet. Mye av opphavet til disse fortellingene kommer fra et samfunn med jegere som holdt til på øyene Hispaniola og Tortuga øst for Cuba, som jaktet villgris med langløpede musketter. De ble kalt Buccaneers etter betegnelsen på de spesielle hyttene (boucan)de brukte til å røyke det tørkede grisekjøttet. Selv om navnet var assosiert til det så var buccaneers etterhvert ofte eks soldater og andre lykkejegere.

Spania og England knivet konstant i området, siden de er i krig og britiske guvernører hyret buccaneerene til å være med på raid mot spanske skip med verdifull last, samt deres havner. De ble såkalte kapere, som fikk tillatelse til å rane fienden av de lokale kolonimyndighetene som dem jobbet for, og fikk en del av byttet i belønning. En av de mer kjente som ledet disse raidene var guvernøren på Jamaica, waliseren Sir Henry Morgan, som også har fått en rum oppkalt etter seg (bildet). 

Krigen stilner og en haug med buccaneerer er plutselig arbeidsledige. Etterhvert tok dette helt av når buccanerene ble mer sjølrådende og begynte å plyndre skip fra alle nasjoner og sider. De ble rett og slett pirater. Skattene ble gjemt på øyer rundt i Karibien og piratene brukte mange av øyene som skjulested. Øya Roatán var et av flere yndede steder. Den lå gunstig til som base for å rane skipene som seilte forbi med verdifullt gods fra fastlandet mot Europa. Ufremkommelige partier med mangrovetrær, samt det mesoamerikanske revet som gjorde farvannet grunt, gjorde den vanskelig tilgjengelig og sørget for at piratene stort sett fikk være i fred. Det ble anslått til å være 5 000 pirater på det meste her på Roatán.

Pirattiden er romantisert i stor grad men var preget av brutalitet. Etterhvert som skip ble kapret, så ble mannskapet tvunget til å bli en del av virksomheten eller dø. Når det er sagt så ble en fjerdel av mannskapet på britiske marineskip også tvunget til tjeneste.

Av de mest kjente piratene finner vi Edward Teach, også kalt Svartskjegg.

Piratvirksomhet forekommer også i dag. Somalia er muligens mest kjent via vestlige medier, men det er også en del tilfeller av det lenger sør i Karibien, utenfor kysten av Venezuela, et land som har vært knesatt av et vanstyre i lang tid og som gjør at folket sulter. Der hender det nå og da at seilbåter blir kapret i de farvannene. Nei, ikke av kapere (selv om ordet nok kommer derfra) men av pirater. Eller var det buccaneerer? 

 

Filmene nevnt innledningsvis er laget på og utenfor øya St Vincent øst i Karibien. Forøvrig en øy som var gjenstand for en brutal deportering av et folkeslag. Det kan du lese om her!

Ønsker du å følge oss og få varsel om blogginnlegg rett i epostboksen? Subscribe til høyre lenger opp!