Av Roger Bjorøy-Karlsen
In English
En hundre år gammel trebåt. En ubemannet flåte med en lanterne. Bli med oss på rundtur i landsbyen Hottest Sparrow på Roatan!
På nordsiden av kysten Roatan, et stykke vest for Palmetto Bay, ligger landsbyen Hottest Sparrow. Det er lett å assosiere navnet til pirater siden Jack Sparrow, karakteren som Johnny Depp spilte i “Pirates of The Caribbeans” bærer samme navn. Men det er ingen kobling her. Når det er sagt så er det heller ingen som vet hvor navnet på landsbyen kommer fra.
Guiden vår er Winston Rollins Mann Thomas (54). Han har vokst opp i Hottest Sparrow, har aner fra Jamaica og Cayman Islands, etterkommere av afrikanske slaver.
Til daglig er han gartner for mange av de vestlige innflytterne som bor eller har hus i nærområdet. Han har ingen utdannelse på dette området men har vokst opp med jordbruk i jungelen, noe som kan være relevant når “hagen” faktisk er tropisk jungel.
Hottest Sparrow har rundt 110 innbyggere i tre familier, pluss noen innflyttere fra fastlandet. De sistnevnte er av dem som søker lykken her ute i turismen, men finner ofte ut at det er hardere enn de tror, de fleste av dem er uten utdannelse og erfaring innen fagfeltet.
På idrettsplassen sørger et par kyr for å holde gresset relativt kort. En kalkun spankulerer rundt mellom husene, uvitende om at den snart er julemat. En lekebil ligger havarert etter mange års bruk. Frisørsjappa bemannes kun når det er behov for en klipp, mens “pulperiaen” (matbutikken) er åpen hele tiden.
Winston og familien bor nede ved sjøen i to plankehytter, hvorav den ene er kjøkken, spisekrok og oppholdsrom mens den andre er soverom. Utenfor har kona hans pyntet hagen med diverse materialer hun har funnet. Plastflasker har blitt blomster og sykkelhjul utgjør gjerde. Og det plantes i det som er mulig å plante i. Selv en liten båtmotor har fått sin plass i denne kreasjonen.
Hyttene er bygget på stolper, i det dagligdagse for å ha et sted å jobbe i skyggen under huset. Men også for å unngå at boenhetene blir rammet av flom, noe som er høyst sannsynlig under orkaner.
Hyttene ligger bak ugjennomtrengelig mangroveskog som skjermer for vær og vind når det blir ille. Vi går ned langs en brygge gjennom den. I enden ligger en turkis båt.
“Jeg er den tredje generasjonen som har denne og den er over 100 år gammel”, forteller Winston.
Jeg blir stående og måpe, for den er jo strøken tatt alderen i betraktning. Han holder utstyret i orden, for båten er svært så viktig, for fisketurene hver lørdag er mat på bordet for familien.
Han viser meg en steintrapp et stykke fra land.
-Når orkanen “Mitch” rammet i 1998 så gikk det rimelig greit med Roatan men vannet steg betraktelig og gikk aldri tilbake. Så mange hus måtte flyttes lenger inn.
Denne orkanen ødela mye på fastlandet og tusenvis omkom. Her ute var det den østlige øya Guanaja som fikk gjennomgå mest. Bortimot all vegetasjon ble blåst bort. Og folk opplevde at det fløt lik fra fastlandet, som slo inn mot strendene øst på Roatan.
Winston peker ut mot en kanalåpning i revet som en gang ble kalt for “Turtling Bay” skal vi tro et britisk kart fra 1775.
“En eldre dame i landsbyen fortalte meg at når hun var ung så hun ofte en liten ubemannet treflåte med en lykt som kom seilende inn i kanalen mot der skipene en gang hadde sitt opplag på innsiden av revet. Det skremte vettet av henne.”
Vi responderer umiddelbart med å be om å få snakke med den eldre damen, men hun er død for lengst.
Winston viser meg en plante.
“Denne er bra hvis du har vondt i magen”
Han er en av mange som tror mer på naturmedisin enn vitenskap og nektet å ta vaksine under pandemien. Og så er han syvende dagers adventist med klokketro på Gud.
“Hvor driver dere jordbruket deres?” spør vi.
“Inne i jungelen, på andre siden av hovedveien”, svarer han.
De driver såkalt agroskogbruk, hvor de planter frukt og grønnsaker på lapper i jungelen. Her er det ingen kultiverte jorder håndtert med landbruksutstyr. Det som er til overs, selges langs veien. Det er som oftest platan, eller som noen kaller kokebanan, som er lite søt og brukes vidt og bredt i matlagingen i Mellom-Amerika, som oftest som chips eller poteter til middag.
Winston er svært så interessert i historien i dette området. Han forteller at landsbyen en gang lå noen hundre meter lenger øst og ble av ukjente årsaker flyttet. Han forteller også om alle toppene i området som kalles Pirate Hill.
“Der satt piratene og speidet etter piratjegere etter at de hadde raidet handelsskip”
Og før det så satt Mayaindianerne der og speidet etter pirater, får vi høre. Det var før dem ble fordrevet av den hvite mann. Men det er en annen historie!
