Av Roger Bjorøy-Karlsen

Hvert år kommer rundt hundre tusen mennesker sammen i Sør-England for å oppleve krigshistorien ved å leve seg inn i den eller å bivåne det hele. Da er det tid for show i både krig og fred!

-Hold it right there!

Ordene smeller fra inngangen til noe som ligner et militært forsyningsområde. Der står en eldre kar i en amerikansk feltuniform, med haglen parat. På hoften har han et pistolhylster i brunt skinn og et sett med blanke håndjern. Øynene over den grå barten bak et sett briller ser alvorlig ut. På armbindet står det MP. Jeg legger merke til avdelingsmerke han bærer på båtluen. Den hvithodede ørnen. 

-Er du veteran fra 101 Airborne Division og fra siste verdenskrig?, spør jeg ham.

John Flatley fra Sandhurst i Berkshire sprekker i et smil. 

-Nei, jeg er født i 1943 og så britisk som noen kan bli, humrer han.

Jeg er på Folkestone Racecourse i Westenhanger i den sørøstre delen av England. På de enorme slettene rundt travbanen har tusenvis etablert seg så langt øyet kan se. Hele leire, kommandoplasser og hjelpeplasser for syke og sårede er gjenskapt ned til minste detalj. En rekke nasjoners flagg vaier lett fra antennene over telt og kjøretøy. 4500 stridsvogner, jeeper, stormpanservogner, ambulanser står oppstilt. Soldater i tidsriktige uniformer og våpen utgjør hoveddelen av klientellet innenfor piggtrådsperringene. Enten de sitter og kjøler seg ned i skyggen av teltene, eller vokter sperringene. Mennesker i alle aldre er med på å spille en rolle, enten som soldater, sykepleiere, funksjonærer, kafégjester, musikere eller husmødre. Flere steder er det gravet ut skyttergraver hvor de har etablert seg med våpen, ammunisjon, hvileområder og kjøkken. Til og med luksuskjøretøy av typen Rolls Royce. Og  kampfly. For ute på en plen står dengang erkefiendens fryktede maskin, det tyske Messerschmitt sammen med det britiske Spitfire, som ofte spilte hovedrollene i luftduellene over europeisk jord under annen verdenskrig.

Det gigantiske ”War And Peace Show” har blitt arrangert på forskjellige steder i Sør-England. Showet feirer sitt 41 års jubileum i 2023 og er nå flyttet til Hop Farm i Tonbridge. Med rundt 100 000 besøkende i løpet av noen sommerdager hvert år regnes det for å være det største i sitt slag i verden.  Plassert i Kent som i aller høyeste grad har vært et viktig militært strategisk område. Det har gjennom tidene utgjort fronten mot den engelske kanal og Frankrike og vært en slagmark mer enn en gang. 

Militært ”reenactment” er en rollespillignende aktivitet som gjengir berømte slag, hendelser eller miljøer fra forskjellige kriger og konflikter gjennom tidene. I eldre tid arrangerte romerne oppvisninger fra sine berømte slag på sine amfiteatre. I middelalderen kunne det være ridderturneringer. Amerikanerne har i stor grad brakt det til moderne tid. Hendelser fra uavhengighetskrigen og den amerikanske borgerkrigen er naturlig nok gjennomgående temaer når de vil hylle sin egen historie. Det mest kjente i Norge er nok Olavsspelet på Stiklestad, som gjengir det berømte slaget hvor Olav II Haraldsson (senere Olav den Hellige) falt i 1030 i et mislykket forsøk på å ta tilbake makten i Norge.

Ute i Europa er reenactment svært utbredt og utføres av kvinner og menn som er interessert i spesielle epoker i militærhistorien samtidig som de dyrker dette unike fellesskapet. De er som oftest organisert i foreninger og skaffer seg kjøretøyer og utstyr, syr eller kjøper uniformer og klær som gjenspeiler et spesifikt miljø. Slik lever de ut sine interesser i rollespill og deltar aktivt i historien ved å kle seg opp som sine helter eller fiender og kjøre rundt i deres kjøretøy og skyte med våpnene fra den tid. Mange av foreningene turnerer og stiller ut på flere steder rundt i landet og i Europa forøvrig. 

Det oppgis mange forskjellige grunner for å drive med dette. 

De fleste deltagerne har en sterk interesse for krigshistorie. Noen har forfedre som har kjempet i disse krigene og ønsker å hedre dem ved å gjengi hendelsene de har vært med på. Andre ser viktigheten av å gjøre historien levende fordi mange av dem som for eksempel deltok i siste verdenskrig blir borte etter hvert som årene går. Historien blekner. 

-Min far var tysk soldat under annen verdenskrig og jeg gjør dette for å hedre ham, sier britiske Steve Friedrichs, som kommer fra London. Jeg finner ham ved et telt som skal forestille et feltmessig passkontor, med et digert skranglete skrivebord full av papirer, stempler og stempelputer, plassert rundt en gammel skrivemaskin. Han har på seg feltuniformen til den tyske Hæren fra siste verdenskrig.

Han fortsetter:

-Jeg hedrer ikke bare min far, men soldater fra begge sider som kjempet tappert for sitt land.

Han slår fast at han selv aldri har vært soldat.

Storbritannia har alltid tatt vare på sin historie på en god måte og er tilsynelatende det store sentrum for disse aktivitetene på denne siden av Atlanteren. De var sentrale i de siste verdenskrigene og derfor er det naturlig nok hovedvekt på det britiske. Men blant annet Vietnam og Afghanistan har også gått inn i denne historien og vises på show rundt omkring i landet.

Kommandoplassen til en del av det tyske ”Skijägerbrigade 1” peker seg ut. Rundt telt, ski og improviserte dekningsrom er det lagt hvit bomull for å gi det en vinterlig ramme.

Selv Taliban har fått sin plass i dette historiske showet. En rød Toyota Hilux pick up dekket av gjørme, og med mitraljøser og antiluftskyts montert på lasteplanet, står parkert ved siden av en liten motorsykkel med håndholdte bensinbomber av typen molotovcocktail på bagasjebrettet. Til minne om en fiende fra en stadig pågående geriljakrig, som ofte har vist at man med enkle midler kan få militær suksess over en teknologisk overlegen motstander. 

Rett ved siden av selve travbanen er det reist kulisser som skal gjengi ruiner av en fransk by. Dette er arenaen for en gjengivelse av kampene mellom amerikanske og tyske soldater under andre verdenskrig. Rundt bygningene står såkalte kråkeføtter av stål, og betongklosser, som skal hindre kjøretøy i å forsere området.  Publikum har stimlet bak et hvitt gjerde på sikker avstand. I høyttaleren kommer det kyndig veiledning fra en kommentator som gir den historiske innledningen og beskriver detaljene i utstyr og kjøretøy. Så kan slaget begynne. Tyskerne har gjemt seg i ruinene og venter tilsynelatende på et angrep. Amerikanerne entrer området på sine tungt lastede Willys jeeper utstyrt med mitraljøser og blir umiddelbart tatt under ild av tyskere.  Pyrotekniske ladninger går av rundt i området og simulerer granateksplosjoner. Harde kamper utvikler seg inne i røykskyen, inntil en truende stridsvogn av typen ”Tiger tank” kommer inn og presser slaget over i tyskernes favør en periode. Men historien er som kjent allerede skrevet. På tross av hard motstand må tyskerne atter en gang se seg slått av de amerikanske styrkene. Denne gangen er det i trygge og sikrede omgivelser og til publikums store begeistring og applaus. 

Alt dette utføres av en kjent reenactment-forening som kaller seg Kellys Heroes. De turnerer med sine show, og slår seg ofte sammen med andre foreninger, ofte med den tyske gruppen Kampfgruppe Stahlkrieger og gjengir slag i reneste Hollywoodstil.

Inne i et område som heter ”Vintage Village” er det et adskillig fredeligere miljø. Damer med skaut og blomstrete kjoler står bak benker fylt av kjøkkenutstyr og demonstrerer matlaging på førtitallet. Syltetøyproduksjon og hermetisering ble den gangen i stor grad gjort hjemme på kjøkkenet, som oftest av husmoren, og var svært viktig i en tid med rasjonering på grunn av matmangelen som krigen skapte. 

Bakerst i et stort hvitt telt står det en bod med en nyhetsagent som viser siste nytt fra fronten. Ved siden av står et postkontor med plakater som oppfordrer til å spare på pengene i krisetid og å tenke seg om før man reiser med tog, da for å frigjøre plass til viktigere militære transporter. Oppfordringer om å være på vakt for hva en ser og hva en sier, hører også naturlig med. 

En betydelig del av området er satt av til salgsboder. Her selges alt mellom himmel og jord av militært utstyr og modeller. Mobile delelager til militære kjøretøy er rigget på store bilhengere. 

Her kan man kjøpe en stridsvogn hvis man vil. Eller rett og slett en middelalderrustning. Det er også rikt på alle slags mulige kopier av våpen, ammunisjon og bekledning og annet utstyr. Flere av bodene selger utelukkende effekter fra Nazi-Tyskland. Her henger det en del originale uniformer og gamle rustne hjelmer fra alle deler av det tredje rike. 

Enkelte av bodene er dekket av esker med plastmodeller og modellbyggingsbord. Her kan man se profesjonelle modellbyggere i aksjon eller sette seg ned selv og bygge modeller man får kjøpt på stedet.  Her bygges tog, fly, bilder, tanks eller hele landskap fra krigene.

Fra noe som tilsynelatende er et dansetelt hører man toner som motiverte britiske soldater når det sto på som verst. Dame Vera Lynns udødelige slager ”We´ll meet again” gikk rett inn i manges hjerter og den fascinerer fortsatt. Inne i teltet danser kvinner og menn i tidsriktige kostymer tett foran baren. Nyter et øyeblikk av fordums melankoli.

Fra et annet telt høres jazztoner. Der gjennomføres det et kurs i swing jive. Både store og små kaster seg ut i det, veiledet av to instruktører. En flott måte å oppleve historien på dette også.

Midt på grassletten utenfor dansehallen står restene av den franske kafeen Tabac. Kaféeieren og en kvinnelig gjest nyter sin rødvin. Tilsynelatende et fredelig sted helt til man oppdager det militære utstyret i form av en radiosender og noen våpen, inne blant flasker, glass og et piano. Motstandsbevegelsen i Frankrike brukte ofte slike steder til å møtes og å rapportere tilbake til de allierte ved hjelp av kodede meldinger, noe som er udødeliggjort i TV-komiserien ”’Allo allo”.

Veteraner fra alle kriger har gratis adgang og blir hedret spesielt under et arrangement i løpet av de 5 dagene som showet pågår. 

Veteranene bidrar også flittig med innspill til hvordan det egentlig foregikk den gangen og gir dermed viktig kunnskap til deltagerne i reenactment-foreningene, som ofte er svært opptatt av korrekt gjengivelse.

Krigen har som kjent sin pris. Så dette er også stedet for veteranorganisasjonene hvor de kan samle inn midler til rehabilitering av skadde veteraner, og mange av dem er dessverre uteliggere. De trenger all mulig hjelp og dette tiltaket er ett av mange for å anerkjenne de som deltok i krig og konflikt. 

Skoleklasser fra hele regionen besøker showet. Det skaper stor oppmerksomhet blant de unge og deltagerne forteller villig om hvordan ting virker til lydhøre elever. Historieformidling er fortsatt prioritert i skolen i Storbritannia og en av dagene under showet er det gratis adgang for dem.

Denne artikkelen ble første gang utgitt i det nordiske magasinet “All Verdens Historie” i 2013.

Ønsker du å vite mer om War And Peace Show?