Barnelege til en mor med et funksjonshemmet spedbarn på øya Roatan, Honduras:
“Ta henne med deg hjem, elsk henne men ikke mat henne”
Moren dro hjem og bestemte seg for å både elske henne og gi henne mat. I dag er denne jenta 18 år og i jobb på tross av hennes cerebral parese. 

Denne hendelsen symboliserer i stor grad holdningen mange i denne delen av verden har til funksjonshemmede. Bli med oss på en liten reise for å gå mot strømmen og endre livet til det bedre for den som feilaktig sees på som utskudd. 

Av Roger Bjorøy-Karlsen

Funksjonshemmede har blitt ignorert, neglisjert, misbrukt, spyttet på og blitt kalt tilbakestående i mange kulturer gjennom historien. Majoriteten av dem er ikke i stand til å jobbe som folk flest og dermed blitt sett på som en byrde for samfunnet, som en ekstra munn å mette som ikke bidrar tilbake. 

Heldigvis har dette endret seg mange steder, men ekkoet fra fortiden former fortsatt hvordan samfunn tilnærmer seg funksjonshemmede. 

Shelly Trevino fra Florida begynte å jobbe med mennesker med nedsatt funksjonsevne i en alder av 18 år. Den første gangen hun så overgrep og neglisjering var på en institusjon. Voksne og barn var låst inne uten varme på kalde vintre uten noen form for stimulans eller trening. Shelly har sett resultatet når dette uteblir:

“Aggresjon, selvskading, mistrivsel. De slår hodet i veggen eller bordet, kaster mat på gulvet og spiser av det”

“Aggresjon, selvskading, mistrivsel. De slår hodet i veggen eller bordet, kaster mat på gulvet og spiser av det”

Hun har sett det meste i sitt virke i dette fagområdet. Hun har sett mennesker som starter institusjoner for funksjonshemmede kun for egen profitt og for å kunne ha uinnskrenket makt over andre.

Men hun har også sett det motsatte. De som legger alt de har i å skape best mulig livskvalitet og omsorg for denne gruppen. Som fikk gode resultater på alle områder hos personene de fulgte opp. Med riktig oppfølging kan de funksjonshemmede øke funksjonsevnen betraktelig, og få selve hemningen ut av fokus i deres liv.

Shelly bestemte seg tidlig for å dedikere livet sitt til funksjonshemmede. Hun har hele tiden hatt en klokketro på at de kan komme langt med rett trening, oppfølging og støtte. Hun forteller:

“Det var en velsignelse å en dag se den som spiste mat fra gulvet, plutselig sitte ved middagsbordet på en institusjon. Det var en velsignelse å se dem som tidligere var stuet vekk, etterhvert var blitt aktive og fornøyde i sitt miljø. Det er dette som driver meg i denne jobben. Det å se funksjonshemmede bli trent og fulgt opp til et liv i et trygt miljø, hvor de deltar og trives”  

Shelly har tilbragt 40 år av sitt liv sammen med dem. Hun startet som pleieassistent, ble senere administrator for gruppehjem og dagsprogram, til å bli “Multi-state Quality Assurance Director” og “Quality Assurance Reviewer” som kontraktør hos de føderale myndighetene i USA. Hun har bidratt i arbeidet med å lede og utvikle program for både unge,voksne, og eldre, for gruppehjem, samt utviklet støtte for livsførsel og arbeid for personer med funksjonshemning. Hun har også jobbet for ResCare, som er det største selskapet i verden innenfor støtte til denne gruppen. Men hun har aldri mistet fokuset på viktigheten av den individuelle personlige støtten og tilretteleggingen. 

I 2017 ferierte hun på øya Roatan, honduras og i diskusjonen med en av de lokale innbyggerne registrerte hun store mangler i omsorg, utdanning og oppfølging av denne gruppen. Hun har vært flere ganger tilbake på øya etter det og møtt mange voksne med nedsatt funksjonsevne, fastslått deres behov, samtidig som hun har forsøkt å få samfunnet til å forstå hva som skal til for å følge dem opp. 

Hun innså at det var veldig få av de voksne funksjonshemmede som hadde noen trening eller var aktive i samfunnet deres. Rapporter fra skoler, lærere og andre fagfolk innen medisin estimerer at det er rundt hundre funksjonshemmede på øya, mange av dem gjemt for naboer i foreldrenes skam. Noen blir bundet til senga og medisinert når foreldrene er fraværende på jobb eller har andre ærend.

Shelly er krystallklar på at dette ikke er riktig:

“Foreldrene tror det er sikrere for dem når de er bundet og medisinert, men det er faktisk overgrep”  

“Foreldrene tror det er sikrere for dem når de er bundet og medisinert, men det er faktisk overgrep”

Hun oppdaget treningssenteret Cattleya som ligger i landsbyen French Harbour, som er for de unge funksjonshemmede. Men ingen tilbud for de voksne, som igjen gjør at de som også vokser opp går tilbake til start.

Med all sin kunnskap og erfaring så ønsker Shelly å lage et dagsprogram med variert innhold for voksne funksjonshemmede på Roatan. Hun vil gå fra landsby til landsby og forsøke å overbevise familier med funksjonshemmede blant seg at livet kan bli betraktelig lettere med trening og utdanning. Hun vil også bruke kirker, samt mediene til å spre relevant informasjon oversatt til spansk. 

Så hva kan et dagtreningssenter tilby?

“Vi kan gi dem grunnleggende trening i å gå på toalett, kle på seg, sortere og vaske klær, pusse tenner, som eksempler. Noe er selvfølgelig individuelt basert på den enkeltes behov, annen trening er i grupper, . Vi vil også tilby fysisk trening, fysioterapi og enkel medisinsk, samt adferdstrening. Vi vil også inkludere kunst, musikk og dans” 

Shelly vil også etablere en vernet arbeidsplass slik at det kan gis arbeidstrening. 

“Mange tror at funksjonshemmede ikke er i stand til å jobbe. Vi liker å si at vi ønsker å ta det funksjonshemmende til å bli en funksjon. Vi kan skrive kontrakter med lokale næringsdrivende som ønsker å ansette funksjonshemmede for enkle oppgaver, som makulering av dokumenter, lette monteringsoppgaver, park- og hagearbeid, og så videre”

 Samtidig innrømmer hun at ikke alle kan jobbe. Men de kan gjøre noe, de trenger bare trening til å gjøre det. Og mange av dem vil ikke jobbe fordi de er vettskremt, eller familien er bekymret for deres sikkerhet. Men hun skal tilby oppfølging og trening slik at de skal føle seg trygge på arbeidsplassen.

Noen er eldre og trenger pleie. Alle trenger livskvalitet som andre. Vårt program vil dekke alt dette. Og det vil ikke bare hjelpe vedkommende med nedsatt funksjonsevne, men hele familien og omgivelsene. Vi vil hjelpe familiene med assistanse og medisinsk oppfølging. 

Så hva oppnås?

“De funksjonshemmede som deltar vil føle at de for første gang i sitt liv har en sosial verdi. Deres frykt vil svinne hen mens deres evner vil utvikles til det bedre.”

Shelly Trevino er tilbake på Roatan i juni 2023 for å fortsette med prosjektplanlegging. Hun vil etterhvert få fraktet mye tilgjengelig utstyr, forsyninger og utdanningsmateriell fra USA, men siden myndighetene ikke sponser prosjektet økonomisk så må hun drive pengeinnsamling selv.

Så hvis du ønsker å bidra til en bedre verden for funksjonshemmede så ikke nøl med å gi en slant!

Vil du vite mer om funksjonshemmede på Roatan?

Visste du at oppfølging av funksjonshemmede i Honduras er utelukkende basert på donasjoner? Her tar det offentlige intet ansvar. Ønsker du å bidra?